Det viktigste du skal fortelle leseren i et abstrakt, er hva dere gjorde og hvorfor.

​

Abstraktet er en liten, men viktig, del artikkelen. Det er denne redaktører gjerne leser først, fagfellene får tilsendt når de bes om å vurdere manuskriptet, og som blir liggende fritt tilgjengelig i databaser som PubMed etter at artikkelen er publisert.

​

I abstraktet skal du sammenfatte hovedtrekkene i artikkelen. Derfor vil mange velge å vente til førsteutkastet er ferdig. Da kan du gå gjennom hele manuskriptet og notere hva som bør med.

​

Tidsskriftenes forfatterveiledning forteller deg hvordan du skal bygge opp abstraktet. De fleste ønsker en strukturert versjon og gir deg en grense på mellom 250 og 300 ord. Inndelingen følger da oftest IMRAD-strukturen, men med en konklusjon i stedet for diskusjon. Av og til bes det om flere avsnitt. Les om rapporteringsmaler på Tastaturet.no og på CONSORT-retningslinjene som har egne anbefalinger for abstrakt. Disse skal sikre at all vesentlig informasjon kommer med i abstraktet.

 

Alt får ikke plass i et abstrakt. Her gjelder likevel regelen om at jo mer, jo bedre, så vær nøye med å unngå overflødige ord. Andre språktips:

​

• Skriv slik at også leger utenom fagfeltet forstår hva artikkelen handler om

• Unngå forkortelser

• Dropp kildehenvisninger

 

Her er våre viktigste tips til hver del av abstraktet, slik Tidsskriftet har strukturert det:

​

Bakgrunn: Bruk én setning til å introdusere fagfeltet og angi formålet med studien – som bør være mer enn å «studere noe». Du må opplyse leseren om hva dere ønsket å finne ut av, og hvorfor. I stedet for å skrive at dere skulle studere pasienter innlagt på avdeling 1 med diagnosen Z, fortell at dere ønsket å beskrive hvordan det gikk med pasienter innlagt på avdeling 1 med diagnosen Z,  gjennom oppfølging i en bestemt tidsperiode. 

​

Materiale og metode: Hva som skal med i denne delen, avhenger av hva slags studie dere har gjort. Men du bør alltid ha med hvilket utvalg dere har studert, studieperioden, hvilke mål dere har brukt, og hvilken metode (kvalitativ eller kvantitativ) som er benyttet.

​

Resultater: Begynn med hvor mange som var med i studien. Har dere gjort en spørreundersøkelse, bør svarprosent oppgis. Deretter kan de viktigste funnene oppsummeres. Du bør være konkret. Ikke skriv at pasientene i gruppe A levde signifikant lenger enn i gruppe B, men gjengi tallene fra resultatkapittelet.

 

Konklusjonen: Denne bør være kort og basert på funnene i studien. Du kan godt peke på implikasjoner av resultatene, men vær tilbakeholden med å trekke disse for langt.

 

De vanligste svakhetene ved abstraktet er etter vår erfaring:

​

• at formålet med studien mangler

• at vesentlige fakta, som antall studiedeltakere eller svarprosent, mangler

• at konklusjonen ikke kan trekkes på bakgrunn av resultatene.

​

Videre lesning:

Scientific abstracts: Texts, contexts, and subtexts.

​​

​

Oppdatert 18.08.2024