Rapporteringsmaler

Rapporteringsmaler (på engelsk reporting guidelines) gir strukturerte retningslinjer for hva som skal inngå i en vitenskapelig publikasjon. Slike maler er nyttige verktøy for både forfattere, redaktører og fagfellevurderere og bidrar til å kvalitetssikre vitenskapelig publisering.

​

Hensikten med rapporteringsmalene er å gi manuskriptet en god struktur og å sikre at viktig informasjon tas med slik at manuskriptet er komplett og nøyaktig. Dette vil øke sannsynligheten for at manuskriptet blir akseptert for publisering.

​

Hva er en rapporteringsmal?

En rapporteringsmal er 

• en oppskrift på hva som skal med i et manuskript

• en bruksanvisning på hvordan forfattere best rapporterer forskningen sin

​

Hvorfor skal du bruke en rapporteringsmal?

Ved å følge en rapporteringsmal vil manuskriptet ditt lettere bli

• forstått av lesere

• etterprøvd av forskere

• benyttet i klinisk praksis

• tatt med i systematiske oversiktsartikler når kunnskap oppsummeres

​

Flere tidsskrifter anbefaler eller krever at forfattere følger bestemte retningslinjer eller maler for rapportering ved innsendelse av et vitenskapelig manuskript. Noen tidsskrifter kan også kreve at en utfylt sjekkliste legges ved innsendelsen. Dette vil fremgå av det enkelte tidsskriftets forfatterveiledning.

Nettsiden til Equator Network gir en oversikt over de mest brukte rapporteringsmalene innen helseforskning. Alle rapporteringsmalene her er på engelsk (noen er også på andre språk).

​

Det er utarbeidet en rekke ulike rapporteringsmaler og retningslinjer. Hvilken du skal benytte, avhenger av studiedesign, artikkeltype, forskningsmetodikk og fagområde. På nettsiden finner du en egen søkefunksjon som hjelper deg å finne hvilke rapporteringsmaler som er egnet for den forskningen du skal rapportere om Reporting guidelines - Equator Network.

​

Noen av de meste kjente rapporteringsmalene er:

• CONSORT for randomiserte studier

• STROBE for observasjonsstudier (kohortundersøkelse, kasus-kontroll-studie, tverrsnittsstudie)

• PRISMA for systematiske oversikter og metaanalyser

• SRQR og COREQ for kvalitative studier

• CARE for kasuistikker

• STARD for diagnostiske studier

• CHEERS for helseøkonomiske evalueringer

• SPIRIT for studieprotokoller
   

Strukturen i rapporteringsmalene vil oftest følge IMRAD-oppsettet med inndeling i Innledning, Materiale og metode, Resultater og Diskusjon. Tastaturet har mer om IMRAD-struktur og oppbygging av manuskript her.

​

Ved å følge en rapporteringsmal vil manuskriptet få et hensiktsmessig detaljnivå, og det som hører med i manuskriptet blir plassert på riktig sted.

​

Videre lesning:

On the Use and Value of Reporting Guidelines in Health Professions Education Research - Academic Medicine

​

​

Oppdatert 18.08.2024